Miljø- og energimerking av bygninger

Bygningsenergidirektivet

I 2003 vedtok EU bygningsenergidirektivet og vi i Norge starter prosessen. Olje og energidepartementet hadde høringsmøte den 18. juni 2008. Brynjulf Skjulsvik representerte NBEF på dette møtet. Hans muntlige rapport tyder på at vi har en lang vei å gå.
Videre tidsplan er tentativ for årene 2009-10:
Forslag til Odelstingsproposisjon legges frem. Energimerkesystemet prøves ut i pilotfase og tas gradvis i bruk som frivillig ordning. Forslag til forskrift sendes ut på høring. Lovforslag vedtas. Forskrifter vedtas. Endring av energiloven med bestemmelser om energimerking av bygninger og boliger, samt energivurdering av tenkiske anlegg, trer i kraft.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en egen nettside (Energimerking: Bygg) som gir status over arbeidet.
BYGGFORSK/SINTEF rapport: Åpne ekstern lenke i nytt vinduEnergimerking av nye boliger - Hovedprosjektrapport. Byggforsk-sider om Åpne ekstern lenke i nytt vindulavenergiboliger.

Green Building

Eiendommen får verdistigning gjennom bærekraft. Det blir eksklusivitet i markedet. Du får målbarhet og markedsfordel gjennom sertifisering.

Norwegian Green Builiding Council ble startet høsten 2011, og har lansert en norsk versjon av BREEAM-metoden, BREEAM NOR.

I Green Building prosessene blir planlegging, utførelse og drift tettere integrert. Planlegging og utførelse får en ytterligere målsetting. Sertifiseringsprosess gjennom komplett Green Building administrasjon, inklusive bevisførsel (beregninger, dokumentasjon etc.).

Internasjonale sertifiseringssystemer for bærekraftige bygninger:

Åpne ekstern lenke i nytt vinduDGNB Deutsche Gesellschaft für nachhaltiges Bauen e.V.
Åpne ekstern lenke i nytt vinduBREEAM Building Research Establishment Assessment Method (England)
Åpne ekstern lenke i nytt vinduCASBEE Comprehensive Assessment System for Building Environmental Efficiency (Japan)
Åpne ekstern lenke i nytt vinduHQE Haute Qualité Environnementale (France)
Åpne ekstern lenke i nytt vinduLEED Leadership in Energy & Environmental Design (US)
Åpne ekstern lenke i nytt vinduLEED Canada (Canada)
Åpne ekstern lenke i nytt vinduGreen Star (Australia)
Åpne ekstern lenke i nytt vinduGreen Star NZ (New Zealand),

Åpne ekstern lenke i nytt vinduSKANSKA lanserer LEED i Norge.

Det tyske selskapet, DGNB, har laget en Åpne ekstern lenke i nytt vinduenkel analyse over de forskjellige internasjonale sertifiseringsystemene for bærekraftige bygninger.

Bærekraft er definert av De forente nasjoner (FN) i 1990: "En utvikling der nåtidens behov dekkes uten å frata kommende generasjoner muligheten til å dekke egne behov".

Det danske systemet

I Danmark skal følgende ha bygningsenergisertifikat:
Ved salg (ved leie fra juli 2009)
Regelmessig for bygninger over 1500 m2 ( 1000 m2 fra juli 2009)
Alle offentlige bygninger over 60 m2.
Alle nye bygninger.

Hvem lager bygningsenergisertifikatet?
2006- mai 2008: Energikonsulenter beskikket av Energistyrelsen.

2008- mai 2011: Energikonsulenter beskikket av Energistyrelsen. Energikonsulenter godkjent av andre EU-land (også Norge). Sertifiserte energimerkingsfirmaer.

fra mai 2011: Kun sertifiserte energimerkingsfirmaer som er sertifisert etter ISO 9001 og Energistyrelsens spesielle krav.

Danskene har tre forskjellige Åpne ekstern lenke i nytt vinduenergimerkesystemer:
1. Eneboliger, rekkehus etc. mindre enn 500 m2. Start nedlasting av filEksempel.
2. Boligblokker. Start nedlasting av filEksempel.
3. Næringsbygg og offentlige bygninger. Start nedlasting av filEksempel.

De har laget en Åpne ekstern lenke i nytt vinduhåndbok for energikonsulenter i 2008.

Merking

Hvilken vaskemaskin ville du kjøpt i dag?

Hvilken bygning vil du kjøpe i morgen?

Her er TEK-kravene (2007)

Nøkkeltall eksempel: Tre identiske bygninger skal renoveres.

Nøkkeltall

Bygning A har samme antall arbeidstakere før og etter renovering. Bygning B øker antall arbeidsplasser og bygning C øker antall arbeidstakere. Figuren er fiktiv og forsøker å illustrere at enkelte bygninger som etter renovering bruker mer energi per kvadratmeter faktisk sparer mye energi.

* Forutsetter at ekstra arbeidstakere, kommer fra andre bygninger med samme energiforbruk (før renovering).

NBEF mener at nøkkeltallet kW/m2 (BTA) ikke gir et korrekt bilde for hvor mye energi du har spart. Samtidig bør kW/arbeidsplass oppgis. Arbeidstakere angis i prosent av antall arbeidsplasser.